Det er 1989 og Berlinmuren faller og alle er i ekstase. Jarle Klepp, som bor i Stavanger, har alt. Verdens beste kjæreste, verdens beste kompis og er vokalist og gitarist i "Mattias Rust Band". Men så starter en ny person i klassen og det er Yngve. En litt annerledes og innesluttet gutt som spiller tennis og hører på techno-synth. Jarle begynnner gradvis å svikte avtaler med vennene og kjæresten, for å kunne være med Yngve og spille tennis. "Hot tension" oppstår tidlig etter en gymtime når det er kun de to igjen i dusjen og de bestemmer seg for å sjekke hvor lang tid de kan holde pusten.
Hovedrolleinnehaver Rolf Kristian Larsen var som skapt for rollen. Overbevisende som få og reflekterer rollen sin på en måte som virkelig setter fingeren på konfliktene til den tydelig forvirrede hovedpersonen.
Skuespillerne generelt overrasket meg positivt ettersom endel Norske filmer har gitt meg et dårlig inntrykk av Norske skuespillere. Alt var veldig overbevisende og selv de "kleine" situasjonene fikk meg til å bli flau der jeg satt. Rett og slett en av de bedre filmene jeg har sett og eneste grunnen til at den ikke får 6 av meg er fordi jeg generelt egentlig ikke liker denne typen film. Kort oppsummert: løp og se den.
