Reklame overalt!

Reklamens inntog har satt sitt preg spesielt utover det 20. århundre samt utover det 21. De fleste mediene er overfylt med slagord, fancy bilder og lovord om alls slags materielle goder. Ordet "reklame" stammer fra det latinske ordet "reklamare" som betyr å "rope ut", "stadig gjenta". Reklame brukes som oftest for å opplyse folk om et produkt eller et budskap. Hvis det er et produkt pleier det å komme påstander om hvor effektivt eller nyttig dette produktet er og hvor mye bedre det er enn lignende produkter, angivelig. Det er som oftest flertallige virkemidler brukt for å påvirke mottakeren/kunden til å kjøpe produktet, samtidig som det alltid vises fra sin beste side.
Over TV, radio, internett, postere, skilter og mer bringes et budskap om materialisme samt noen utvalgte gode formål. Det mest omtalte er nok supermodellene, med sine har anorektiker-kropper, og har ført til et sterkt sexpress blant unge mennesker verden over. Til tross for slike tegn sier noen at de ikke føler seg det minste påvirket, men et kort besøk i nevnte persons hjem motbeviser den påstanden som oftest. Folkene bak reklamer appellerer ofte til enkelte mottakergrupper for å sentrere salget og kanskje gjør det mer samtidig, mens andre ganger gjenspeiler det til underbevistheten og du påvirkes uten å vite det. Enkelte ting er jo akkurat det du kanskje ser etter når du plutselig ser den i pausen av yndlingsprogrammet og redder klesskrisen for den neste måneden. Reklame påvirker på godt og vondt og uansett så har nevnte reklamen samt penger tatt et godt grep over alt som kalles underholdning og er kommet for å bli. Og hvis reklame ble fjernet, tror du at du ville savnet det?

Forfatterbesøk av Per Ivar Martinsen

Vår ærede skole Sandvika fikk nylig besøk av dikt-forfatter Per Ivar Martinsen og til min undring så var det ikke kjedelig. Tidligere erfaringer med dikt og forfattere har vært uinteressant forelesninger om en forfatters utrolig kjedelige liv, men her kom det en ny vri. Per Ivar inkluderte oss i dikter-livet og skapte en interesse for noe jeg har hatt minimal interesse for tidligere. Jeg ble litt forvirret riktig nok.

Iløpet av tiden vi tilbrakte med hr. Martinsen skapte vi et par dikt. Ikke så lange dikt, men likevel dikt ifølge han. Det trengte ingen spesiell rytme, rim, lengde eller noe oppsett, det var et dikt. Det er kanskje en av grunnene til at jeg ikke liker dikt. Det er ingen spesifikk måte å vite om et dikt er bra eller ikke. Dikt kan være omtrent hva som helst, om så godt som hvem som helst kan kalle seg en dikter... Hvordan kan en vøre en bedre dikter enn en annen?

Kort sagt noe jeg ikke liker, fremstilt på en interessant måte og inkluderende nok til å få de små grå svingene. All honnør til Per Ivar Martinsen i denne kommentaren som ble litt annerledes enn en kommentar.

Faen av Lasse Gjertsen

En grusomt morsom film av Lasse Gjertsen hvor han går inn i historien til ordet faen.

Mannen Som Elsket Yngve!

Det er 1989 og Berlinmuren faller og alle er i ekstase. Jarle Klepp, som bor i Stavanger, har alt. Verdens beste kjæreste, verdens beste kompis og er vokalist og gitarist i "Mattias Rust Band". Men så starter en ny person i klassen og det er Yngve. En litt annerledes og innesluttet gutt som spiller tennis og hører på techno-synth. Jarle begynnner gradvis å svikte avtaler med vennene og kjæresten, for å kunne være med Yngve og spille tennis. "Hot tension" oppstår tidlig etter en gymtime når det er kun de to igjen i dusjen og de bestemmer seg for å sjekke hvor lang tid de kan holde pusten.

Hovedrolleinnehaver Rolf Kristian Larsen var som skapt for rollen. Overbevisende som få og reflekterer rollen sin på en måte som virkelig setter fingeren på konfliktene til den tydelig forvirrede hovedpersonen.
Skuespillerne generelt overrasket meg positivt ettersom endel Norske filmer har gitt meg et dårlig inntrykk av Norske skuespillere. Alt var veldig overbevisende og selv de "kleine" situasjonene fikk meg til å bli flau der jeg satt. Rett og slett en av de bedre filmene jeg har sett og eneste grunnen til at den ikke får 6 av meg er fordi jeg generelt egentlig ikke liker denne typen film. Kort oppsummert: løp og se den.

Sandvikarevyen 08!

Oppskrift på Fiasko...
Den første Sandvikarevyen noensinne og jeg tviler. Tviler på at den kan bli bra (rettelse: tvilte) . Da jeg først hørte navnet tenkte jeg: huh... det valget kan bli litt ironisk, men men. Jeg tok en av de senere forestillingene så når andre som hadde sett den forandret det selvfølgelig mine forventninger. Ifølge folka sugde den... 2 dager senere er det den beste revyen i Bærum, siden ingenting slo Nesbru sin *Askerfolk*... Nei, jeg hadde ikke store forventninger må jeg innrømme. Og når jeg først så den så var det tilfredstillende. Åpningssketsjen var kjedelig men det tok seg opp. Og med vafler til 10 kr i pausen så funka det. Emiment dansing av min navnebror Lars løftet revyen til det positive. Jeg likte den, ikke spesielt godt, men jeg likte den. Dissing av gangstere og samer blir aldri kjedelig og jeg anbefaler dermed Sandvikarevyen... selv om den var ferdig for over en uke siden.....

Millennier

Er du født mellom 1980 og 1995? Les dette. (link)
Dagbladet har kommet med en artikkel om det såkalte "Millennie-kullet" fra 1980-1995 og hvordan vår generasjon er langt mindre interessert i jobb enn tidligere generasjoner. Selvfølgelig er det en viss interesse for jobb, men det hevdes at den må være perfekt ellers bare slutter "vi" og finner en annen jobb. Moral og lojalitet er visst ikke så viktig lenger og det å generelt like jobben sin er viktigst. Jeg personlig ser ingen problemer med dette og synes isåfall synd på våre foreldre som måtte slite seg gjennom en hverdag med en jobb som ikke var interessant. Men... for det kommer alltid et men. Selv om de ikke er fornøyd eller var fornøyd med jobben sin trenger ikke de middelaldrene og oppover syte over hvor enkelt vi har det. De har brakt det over oss og vi takker og bukker og takler den lille motgangen som er, på vår måte. Og utrolig hvor mye bedre man jobber hvis man misliker jobben sin? Skal si jeg kunne tenkt meg en jobb med god lønn som jeg hater. Men men men så kom jeg til å tenke på overskriften... "Egoistiske Verdensmestre med puter under armene" samtidig som de nevner gjentatte ganger at denne generasjonen bryr seg mer om familie og venner enn jobben. Det høres jo utrolig egoistisk ut for meg? Verdensmestre, ja det kommer jo godt med. Puter under armene... Høres behagelig ut. Kritiser oss så mye dere vil. Vi er den nye generasjonen og vi liker forandring... Just face it...

Svakhet og styrke

Det var en gang et fag jeg er dårlig i.... reflektere over hvorfor jeg suger i akkurat det faget? hmm...... her faller nok valget på Geografi. Jeg tror jeg ikke er så god i det faget enkelt nok fordi jeg ikke er interessert... Geografi er kjedelig, rett og slett. Steiner, og dems opprinnelse. Vinder og havstrømmer. Fjell- og dalformer. Jeg klarer ikke å konsentrere meg ordentlig om noe jeg synes er totalt uinteressant og jeg ender opp med å gjøre noe helt annet. Kanskje hvis jeg kan koble faget opp mot noe langt mer interessant så muligens blir det bedre. Vanskelig å si ettersom hva annet enn andre steiner kan kobles til andre steiner? Tjaa jeg kan jo bebreide læreren, men vil ikke henge ut noen, så jeg bare sier at høytlesing fra ark suger.... Har nesten sovnet gjentatte ganger i Geografien, men det kan også ha med at det er på  slutten av skoledagen og at vi har samme læreren i de to timene før. Kanskje litt mer praktisk læring samt gruppearbeid
(gjelder forholdsvis alle fag) ville sprita opp stemningen? Kan vel bare håpe på en reaksjon fra 
lærerens side og.... vente?

Norsk lekse? blogg?

Som jeg ikke har nevnt tidligere er dette en blogg skapt grunnet et skoleprosjekt og på skolen har man som oftest lekser. I teorien kan man se på hele bloggen som en diger lekse, men det er uheldigvis ikke leksa for idag. For idag er dagen jeg skal sammenligne andres blogger og komme med min mening. Min uerfarne naive mening på om andres (antagelig) mer erfarne blogger er bra eller dårlig. Selvfølgelig kan jeg ikke velge alle bloggene jeg skal sammenligne selv, for 2 (av 3) er allerede valgt av skolen. Lekser... hmm


(fikk ikke instilt størrelsen på bildene)
Følgende er bloggene jeg skal ta for meg:
http://javielsker.blogspot.com/
(en svenske som blogger om Norge)
http://www.oslostil.com/
(Noen oslo jenter tar bilder av folk med "stil")
http://jokkipokki.blogspot.com
(en fyr som liker metallica)

Jeg får vel starte på toppen og kaster meg over den norske bloggen til den svenske bloggeren.
Det første som slår meg er at det er behagelig å se på den. Ingen problemer med for mye av linker, skrift eller noe, som enten står i veien eller ser stygt ut. Han skriver om problemer i det norske samfunnet sett fra et svensk
perspektiv og tar opp ting alt fra prisen på allmenne ting og om Norge virkelig fant opp bindersen. Han har et litt mørkere ytre av bloggen, mens området med selve skriften er rimelig lys og skaffer fokus. Selve det svenske språket synes jeg personlig er rimelig morsomt og gjør meg interessert 
ettersom det er forståelig og likevel artig. Synes det er en morsom og litt personlig detalj  som jeg
husker bloggen hans for. Har i tillegg en del bilder som gir en mer munter stemning, og selve bloggene har en lengde 
som holder på interessen akkurat lenge nok. En ting som ikke er så bra er nok mangelen på helt konkret personlige ting, som et bilde av seg selv eller no som man kan sammenlikne han med. Forbinde han og bloggen med. Jeg vet han har skrevet litt om seg selv, men mangler 
likevel bildet som henger igjen på netthinnen om at han, ja han er en god blogger.

Oslostil sier jo hva den handler om i seg selv. Her er 3 kvinner og 2 menn ute på gata og tar bilde av folk, for så kommenterere stilen deres. Den er ekstremt oversiktlig, ja kanskje på grensen til for oversiktlig, og er veldig enkel å navigere seg rundt i. Jeg får et førsteintrykk om at det er en kvinne som har designet siden dems ettersom det er rimelig mye rosa på siden og siden det står på siden (ganske enkelt å finne ut egentlig hehe). Det er åpent for at tilfeldige folk kan skrive sin mening om antrekkene på siden og det ser ganske så seriøst og litt profft ut i tillegg. Det jeg savner er et område hvor de skriver sin mening om antrekkene, ettersom det er deres blogg og rimelig lite skrift på siden. Jeg som er litt utenforstående ser ikke helt det fantastiske i de forskjellige stilene, men det er vel meningen  at de som besøker siden har litt peiling på stil. En veldig bra side for dem med den riktige interessen. Foresten er bildene plassert i midten (eye-catcher) og sortert etter dato,  så hvis du eller noen du vet om er med, er det enkelt å spore bildet.

En fyr som liker metallica... hmmm... Jeg valgte denne bloggen ettersom da jeg lette rundt var det en jeg faktisk ble interessert i å lese. Ettersom jeg liker metallica (som det er blitt skrevet endel om på siden) fikk den overhånd i den tighte konkurransen om mine øyne og jeg hygget meg mens jeg leste noen innlegg. Bloggen skrives med en dialekt jeg ikke 
klarer helt å plassere, men gir jo et personlig preg og litt mer lærde dialekt-folk kan sikkert plassere den personen i et område, men det bryr jeg meg virkelig ikke om. Jeg bryr meg om det han skriver og layouten. Han har klart å gjøre det fint og oversiktlig samtidig ungått endel irriterende momenter i bloggen 
som jeg ikke vet hva er, men likevel irriterer meg. Han har lyse farger på bloggen sin (iforhold til meg) noe jeg synes ser rimelig bra ut. I tillegg har han et morsomt lite bilde av seg selv på siden som gjør at jeg får en følelse av å kjenne denne hyggelige krabaten. Det må jo nevnes at på metallica konserten som er siste innlegget hans, var jeg og. Han skriver på en måte jeg selv ville gjort og å finne en blogger som skriver med like tanker som deg gjør deg enda mer interessert i blogging. Han skriver for det meste om dagligdagse problemer, noe jeg har en liten svakhet for samtidig som han har gode bilder til. Interessen hadde vært på topp hvis man hadde arkivert litt og ikke hatt en diger scroll nedover. Alt i alt en blogger av mitt hjerte.


Konklusjon:
Alle de 3 bloggene jeg tok for meg var oversiktlige og velskrevet (eller vellaget i oslostil sitt tilfelle) og det var ikke noe problem å se over noen av dem. Svensken og metallica-fanen skrev begge på sin dialekt/språk og ga et personlig preg, mens Oslo-stil var på engelsk og virka litt mer objektiv og profesjonell. Virker som lyse farger er det som er trendy på de fleste blogger og bilder er viktige. Jeg synes jeg var heldig som fikk kun blogger jeg faktisk likte (bloggvis) og denne leksa ble mer som en liten prat med et ukjent publikum. Erfaringer har jeg fått, men vet ikke om jeg kommer til å utnytte dem. Det er jo det som er det gode med blogging. Man kan skrive sin mening og man driter i om andre synes det er feil. Det er min mening, lærdom, erfaring og lekse.

Privatisteksamen

Broren min kom nylig innom og sa: Jeg angrer så j****ig på at jeg ikke tok norsk som privatist i første... Og han brukte en halvtime på oppfordre meg til å gjøre. Visstnok angret over halvparten av de han kjenner på at de ikke gjorde det, og hvor mye de ville sluppet. Jeg tenkte meg om og fant ut: Det er ikke så dumt! Hvis jeg bruker et halvt år på å pugge gjennom det viktigste av norsken kan jeg ta privatist eksamen (norsk skriftlig/muntlig og nynorsk) og slippe 5 timer hver uke for 2 år... Slipper i tillegg skrivedager og tentamener.... for eksamen er jo bare en ekstremt viktig tentamen....
Jeg blir ferdig med, i teorien, 3 fag på et år og får fri de neste 2 årene.
Burde jeg gjøre det?