Forfatterbesøk av Per Ivar Martinsen

Vår ærede skole Sandvika fikk nylig besøk av dikt-forfatter Per Ivar Martinsen og til min undring så var det ikke kjedelig. Tidligere erfaringer med dikt og forfattere har vært uinteressant forelesninger om en forfatters utrolig kjedelige liv, men her kom det en ny vri. Per Ivar inkluderte oss i dikter-livet og skapte en interesse for noe jeg har hatt minimal interesse for tidligere. Jeg ble litt forvirret riktig nok.

Iløpet av tiden vi tilbrakte med hr. Martinsen skapte vi et par dikt. Ikke så lange dikt, men likevel dikt ifølge han. Det trengte ingen spesiell rytme, rim, lengde eller noe oppsett, det var et dikt. Det er kanskje en av grunnene til at jeg ikke liker dikt. Det er ingen spesifikk måte å vite om et dikt er bra eller ikke. Dikt kan være omtrent hva som helst, om så godt som hvem som helst kan kalle seg en dikter... Hvordan kan en vøre en bedre dikter enn en annen?

Kort sagt noe jeg ikke liker, fremstilt på en interessant måte og inkluderende nok til å få de små grå svingene. All honnør til Per Ivar Martinsen i denne kommentaren som ble litt annerledes enn en kommentar.

Faen av Lasse Gjertsen

En grusomt morsom film av Lasse Gjertsen hvor han går inn i historien til ordet faen.

Mannen Som Elsket Yngve!

Det er 1989 og Berlinmuren faller og alle er i ekstase. Jarle Klepp, som bor i Stavanger, har alt. Verdens beste kjæreste, verdens beste kompis og er vokalist og gitarist i "Mattias Rust Band". Men så starter en ny person i klassen og det er Yngve. En litt annerledes og innesluttet gutt som spiller tennis og hører på techno-synth. Jarle begynnner gradvis å svikte avtaler med vennene og kjæresten, for å kunne være med Yngve og spille tennis. "Hot tension" oppstår tidlig etter en gymtime når det er kun de to igjen i dusjen og de bestemmer seg for å sjekke hvor lang tid de kan holde pusten.

Hovedrolleinnehaver Rolf Kristian Larsen var som skapt for rollen. Overbevisende som få og reflekterer rollen sin på en måte som virkelig setter fingeren på konfliktene til den tydelig forvirrede hovedpersonen.
Skuespillerne generelt overrasket meg positivt ettersom endel Norske filmer har gitt meg et dårlig inntrykk av Norske skuespillere. Alt var veldig overbevisende og selv de "kleine" situasjonene fikk meg til å bli flau der jeg satt. Rett og slett en av de bedre filmene jeg har sett og eneste grunnen til at den ikke får 6 av meg er fordi jeg generelt egentlig ikke liker denne typen film. Kort oppsummert: løp og se den.

Sandvikarevyen 08!

Oppskrift på Fiasko...
Den første Sandvikarevyen noensinne og jeg tviler. Tviler på at den kan bli bra (rettelse: tvilte) . Da jeg først hørte navnet tenkte jeg: huh... det valget kan bli litt ironisk, men men. Jeg tok en av de senere forestillingene så når andre som hadde sett den forandret det selvfølgelig mine forventninger. Ifølge folka sugde den... 2 dager senere er det den beste revyen i Bærum, siden ingenting slo Nesbru sin *Askerfolk*... Nei, jeg hadde ikke store forventninger må jeg innrømme. Og når jeg først så den så var det tilfredstillende. Åpningssketsjen var kjedelig men det tok seg opp. Og med vafler til 10 kr i pausen så funka det. Emiment dansing av min navnebror Lars løftet revyen til det positive. Jeg likte den, ikke spesielt godt, men jeg likte den. Dissing av gangstere og samer blir aldri kjedelig og jeg anbefaler dermed Sandvikarevyen... selv om den var ferdig for over en uke siden.....

Millennier

Er du født mellom 1980 og 1995? Les dette. (link)
Dagbladet har kommet med en artikkel om det såkalte "Millennie-kullet" fra 1980-1995 og hvordan vår generasjon er langt mindre interessert i jobb enn tidligere generasjoner. Selvfølgelig er det en viss interesse for jobb, men det hevdes at den må være perfekt ellers bare slutter "vi" og finner en annen jobb. Moral og lojalitet er visst ikke så viktig lenger og det å generelt like jobben sin er viktigst. Jeg personlig ser ingen problemer med dette og synes isåfall synd på våre foreldre som måtte slite seg gjennom en hverdag med en jobb som ikke var interessant. Men... for det kommer alltid et men. Selv om de ikke er fornøyd eller var fornøyd med jobben sin trenger ikke de middelaldrene og oppover syte over hvor enkelt vi har det. De har brakt det over oss og vi takker og bukker og takler den lille motgangen som er, på vår måte. Og utrolig hvor mye bedre man jobber hvis man misliker jobben sin? Skal si jeg kunne tenkt meg en jobb med god lønn som jeg hater. Men men men så kom jeg til å tenke på overskriften... "Egoistiske Verdensmestre med puter under armene" samtidig som de nevner gjentatte ganger at denne generasjonen bryr seg mer om familie og venner enn jobben. Det høres jo utrolig egoistisk ut for meg? Verdensmestre, ja det kommer jo godt med. Puter under armene... Høres behagelig ut. Kritiser oss så mye dere vil. Vi er den nye generasjonen og vi liker forandring... Just face it...

Svakhet og styrke

Det var en gang et fag jeg er dårlig i.... reflektere over hvorfor jeg suger i akkurat det faget? hmm...... her faller nok valget på Geografi. Jeg tror jeg ikke er så god i det faget enkelt nok fordi jeg ikke er interessert... Geografi er kjedelig, rett og slett. Steiner, og dems opprinnelse. Vinder og havstrømmer. Fjell- og dalformer. Jeg klarer ikke å konsentrere meg ordentlig om noe jeg synes er totalt uinteressant og jeg ender opp med å gjøre noe helt annet. Kanskje hvis jeg kan koble faget opp mot noe langt mer interessant så muligens blir det bedre. Vanskelig å si ettersom hva annet enn andre steiner kan kobles til andre steiner? Tjaa jeg kan jo bebreide læreren, men vil ikke henge ut noen, så jeg bare sier at høytlesing fra ark suger.... Har nesten sovnet gjentatte ganger i Geografien, men det kan også ha med at det er på  slutten av skoledagen og at vi har samme læreren i de to timene før. Kanskje litt mer praktisk læring samt gruppearbeid
(gjelder forholdsvis alle fag) ville sprita opp stemningen? Kan vel bare håpe på en reaksjon fra 
lærerens side og.... vente?